I går så jeg "300" - en film som i noen partier minnet om enkelte reklamefilmer som presenterer haute couture, i andre som om innspillingen fant sted på samme location som åkeren i "Gladiator" og i atter andre som en virkelig (som i; virkelighet) tegneserie. Og dette var etter det jeg kan forstå også meningen. Jeg likte filmen, men på en helt annen måte enn en setter pris på filmer som "Little Children", "Lawrence of Arabia", "Salmer fra kjøkkenet" eller "Little Miss Sunshine". Så klart. Det skulle bare mangle. "300" var for meg også en introduksjon til Lena Headey – selv om jeg ante at jeg hadde sett henne på film eller fjernsyn tidligere, kunne jeg ikke plassere henne før hadde googlet henne. Hun ter seg og tar seg ut som et fint eksemplar av arten vår.
Ellers har jeg i dag tidlig passert 100 sider av "Ensemble c’est tout" - oversatt til nynorsk som "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda. Så langt er dette en frydefull opplevelse. Tror faktisk jeg avslutter denne posten her sånn at jeg kan lese videre før jeg drar på arbeid.
Det finnes manglende kunnskap blant folk om bruksområdet for produktet Pineau des Charentes (Pineau Charentais eller bare Pineau). Dette er urovekkende, siden kunnskap bør etterstrebes. Men det er dog ikke utrolig, siden det er en drikk som nesten bare er kjent i de franske regionene Charente og Charente-Maritime hvor den produseres.
Legenden vil ha det til at en vinbonde (i 1589) slo en blanding av moste druer opp i et fat han ikke var klar over inneholdt eau de vie – fatet ble deretter satt i vinkjelleren, og vóila; noen år senere oppdaget man at en ny drikk var klar til å bli introdusert for verden. Drikken brukes som aperitiff, og den finnes i både en hvit og rød utgave. Den hvite blir laget på druetypene Ugni Blanc, Folle Blanche og Colombard. Enkelte ganger med innslag av Sémillon, Sauvignon Blanc og Montils. Såkalt barnelærdom vil noen hevde. Blandingen blir lagret på eikefat i en periode på minst 18 måneder. Resultatet er en drikk som inneholder en alkoholprosent fra 16 til 22%, mens varen som selges i butikker vanligvis holder 17%.
Den røde utgaven på bildet over er produsert på Ile de Ré, og det er denne jeg har drukket mest av. Den har en fin, dyprød farge. Via franske bekjentskaper har jeg også smakt en variant av hvit pineau, servert fra flasker uten etikett (et element nordmenn nok kan ha et smule ambivalent forhold til). Her snakker vi likevel ikke hjemmebrygget skvip, siden ansatte på Coopérative de Vignerons i La Bois Plage en Ré får med smaksprøver fra distilleriet før etiketter festes på flaskene.
Da tenker jeg vi slipper de helt store overraskelsene enkelte har fått om de forsøker å servere Pineau som cognac til voksne menn i 50-årene her i distriktet (ingen nevnt = ingen hengt ut). Selvsagt nevner jeg at dette ikke gjelder undertegnede med flere års erfaring i å drikke Pineau.
Brumund Dal har reist videre - han installerte seg i en fullastet Elvegris i går og ble sist observert på vei opp Overfloden. Han etterlot seg mye å bli husket for. Tusen takk!
I dag – onsdag den 14. november 2007 – åpnet St Pancras – Eurostar-stasjonen i det sentrale London. Klokka 11 [ lokal tid ], kjørte det første lyntoget ut fra stasjonen for å ankomme Gare du Nord i Paris to timer og femten minutter senere. Dét er raskt det. (Et hyggelig poeng er at toget ankom den franske hovedstaden uten forsinkelser, til tross for at de av franskmennene som vanligvis sørger for at togtrafikken fungerer streiker i disse dager - men...vel, streik er en relativt dagligdags aktivitet i Frankrike. Og ikke misforstå, jeg liker Frankrike jeg...)
Tilbake til tog - lyntog! Tidligere har standarden på den engelske delen av jernbanenettet, på den aktuelle strekningen, forhindret togene i å oppnå samme hastighet som de har kunnet holde på fransk jord. Jeg har kjørt fra Waterloo til Brüssel og Paris flere ganger tidligere, og gleder meg sammen med briter, franskmenn og andre som nå kan suse enda raskere til og fra London og Paris på den genialt avslappende måten en togreise tilbyr. Stasjonen St Pancras er bygget om til den nette sum av £800 millioner. Det engelske pundet koster pr nå (kl 16H50) kr 11,163 - vi snakker om NOK 8,9 milliarder! Dét er mye penger det. Toget i dag var det første passasjertoget som benyttet den nye "channel tunnel rail link", som gir togene anledning til å kjøre like raskt på engelsk som på fransk side av kanalen.
Sakset fra The Guardian:
Richard Brown, the Eurostar chief executive, described the improved service as a "new dawn for short haul travel in Europe". "Our move to St Pancras makes Eurostar even more accessible to travellers across Britain," he said. "We will carry passengers with greater speed, ease and reliability than ever before, and our travellers will have the extra reassurance of knowing that they are making far less environmental impact compared with flying."
Heia lyntog - også i Skandinavia, selv om befolkningstettheten (les: kundegrunnlaget) på kontinentet og her oppe selvsagt ikke kan sammenlignes!
---
Ellers i vinden: Klementiner / The Killers; "Mr. Brightside (Jacques Lucont's Thin White Duke Remix)"
Jeg er frivillig dyttet ut fra 10-meteren av to (velmenende) rampejenter, uten å være sikker på om bassenget inneholder vann.
Alle tar bilder for tiden. Nesten hele tiden gjør de det faktisk. Disse fotografene dokumenterer sine og andres liv - på godt og vondt. Heldigvis kan disse bildene nå enkelt (og enklest) lagres i kilobytes og megabytes og-så-videre, sånn at det fortsatt er en sjanse for at de fleste av dem etter hvert skal glemmes eller bli til noe forgjengelig. For det taes mange unyttige bilder i vår tid. Vår evne til å fortrenge det unødvendige er grunnen til at vi overlever - ja, til at vi i det hele tatt er i stand til å overleve. Dokumentasjon er ikke alltid å foretrekke. Ikke lytt til pessimistene. For all del - ikke hør på meg!
Lytt for eksempel i stedet til Sam Amidon og hans "Saro" fra albumet "All Is Well". Eller hva du nå enn foretrekker.
Music lately: Bob Dylan | Joy Division | Robert Plant & Alison Krauss | Sam Amidon | Babyshambles | Will Stratton | Jonquil | The Russian Futurists | Raven & Chimes | Rilo Kiley | Kill The Lights Books lately: "Love in the time of cholera" by Gabriel Garcia Marquez "En Tid For Alt" by Karl Ove Knausgård "The Inheritance of Loss" by Kiran Desai "How To Be A Graphic Designer Without Losing Your Soul" by Adrian Shaughnessy Films lately: "Little Miss Sunshine" directed by Jonathan Dayton & Valerie Faris | "Little Children" directed by Todd Field | "La Haine" directed by Mathieu Kassovitz | "Das Leben der Anderen" directed by Florian Henckel von Donnersmarck
"A little bit of this, a little bit of that, a little bit of whoo, a little bit whaa... I just fell down! Brilliant!" [Courtesy of Fast Show] - this week I´ve mostly been eating self-made vegetable soup, french baguettes with butter while drinking tea; reading "Love in the time of cholera" and "En Tid For Alt"; while listening to Plant/Krauss, Raven & Chimes, Rilo Kiley, Dylan (as always), Joy Division - purely for joy, The Russian Futurists to learn more about Canada - and Kill The Lights and The Weakerthans for the same reason; and I watched "Little Miss Sunshine" yesterday with awe, while Kate Winslet will be appear in a (film in a) living-room near me this night - or tomorrow...
Fully aware of the fact that I´m joining a number of reviews praising the album "Raising Sand" by Alison Krauss and Robert Plant; this is excellent music. It is a collection of songs that slowly grab your attention. Roly Salley´s "Killing The Blues" is the most direct route one can choose, but the other numbers offered by this duo are patient, growing - and after a couple of rounds listening you´ll get your reward, again and again.
Favorites so far include "Your Long Journey", "Killing The Blues", "Stick With Me Baby", "Please Read The Letter" and "Polly Come Home". Incredible vocal performances both by Krauss and Plant. His voice embracing space around hers - even though the opposite originally was intended. The whole album is produced with distinction by T Bone Burnett.
You don´t need to be a fan of bluegrass, country, blues, americana or whatever genre you can imagine - you only have to like music. Class.
http://www.robertplantalisonkrauss.com/site.php
