Det finnes manglende kunnskap blant folk om bruksområdet for produktet Pineau des Charentes (Pineau Charentais eller bare Pineau). Dette er urovekkende, siden kunnskap bør etterstrebes. Men det er dog ikke utrolig, siden det er en drikk som nesten bare er kjent i de franske regionene Charente og Charente-Maritime hvor den produseres.
Legenden vil ha det til at en vinbonde (i 1589) slo en blanding av moste druer opp i et fat han ikke var klar over inneholdt eau de vie – fatet ble deretter satt i vinkjelleren, og vóila; noen år senere oppdaget man at en ny drikk var klar til å bli introdusert for verden. Drikken brukes som aperitiff, og den finnes i både en hvit og rød utgave. Den hvite blir laget på druetypene Ugni Blanc, Folle Blanche og Colombard. Enkelte ganger med innslag av Sémillon, Sauvignon Blanc og Montils. Såkalt barnelærdom vil noen hevde. Blandingen blir lagret på eikefat i en periode på minst 18 måneder. Resultatet er en drikk som inneholder en alkoholprosent fra 16 til 22%, mens varen som selges i butikker vanligvis holder 17%.
Den røde utgaven på bildet over er produsert på Ile de Ré, og det er denne jeg har drukket mest av. Den har en fin, dyprød farge. Via franske bekjentskaper har jeg også smakt en variant av hvit pineau, servert fra flasker uten etikett (et element nordmenn nok kan ha et smule ambivalent forhold til). Her snakker vi likevel ikke hjemmebrygget skvip, siden ansatte på Coopérative de Vignerons i La Bois Plage en Ré får med smaksprøver fra distilleriet før etiketter festes på flaskene.
Da tenker jeg vi slipper de helt store overraskelsene enkelte har fått om de forsøker å servere Pineau som cognac til voksne menn i 50-årene her i distriktet (ingen nevnt = ingen hengt ut). Selvsagt nevner jeg at dette ikke gjelder undertegnede med flere års erfaring i å drikke Pineau.
Brumund Dal har reist videre - han installerte seg i en fullastet Elvegris i går og ble sist observert på vei opp Overfloden. Han etterlot seg mye å bli husket for. Tusen takk!
I dag – onsdag den 14. november 2007 – åpnet St Pancras – Eurostar-stasjonen i det sentrale London. Klokka 11 [ lokal tid ], kjørte det første lyntoget ut fra stasjonen for å ankomme Gare du Nord i Paris to timer og femten minutter senere. Dét er raskt det. (Et hyggelig poeng er at toget ankom den franske hovedstaden uten forsinkelser, til tross for at de av franskmennene som vanligvis sørger for at togtrafikken fungerer streiker i disse dager - men...vel, streik er en relativt dagligdags aktivitet i Frankrike. Og ikke misforstå, jeg liker Frankrike jeg...)
Tilbake til tog - lyntog! Tidligere har standarden på den engelske delen av jernbanenettet, på den aktuelle strekningen, forhindret togene i å oppnå samme hastighet som de har kunnet holde på fransk jord. Jeg har kjørt fra Waterloo til Brüssel og Paris flere ganger tidligere, og gleder meg sammen med briter, franskmenn og andre som nå kan suse enda raskere til og fra London og Paris på den genialt avslappende måten en togreise tilbyr. Stasjonen St Pancras er bygget om til den nette sum av £800 millioner. Det engelske pundet koster pr nå (kl 16H50) kr 11,163 - vi snakker om NOK 8,9 milliarder! Dét er mye penger det. Toget i dag var det første passasjertoget som benyttet den nye "channel tunnel rail link", som gir togene anledning til å kjøre like raskt på engelsk som på fransk side av kanalen.
Sakset fra The Guardian:
Richard Brown, the Eurostar chief executive, described the improved service as a "new dawn for short haul travel in Europe". "Our move to St Pancras makes Eurostar even more accessible to travellers across Britain," he said. "We will carry passengers with greater speed, ease and reliability than ever before, and our travellers will have the extra reassurance of knowing that they are making far less environmental impact compared with flying."
Heia lyntog - også i Skandinavia, selv om befolkningstettheten (les: kundegrunnlaget) på kontinentet og her oppe selvsagt ikke kan sammenlignes!
---
Ellers i vinden: Klementiner / The Killers; "Mr. Brightside (Jacques Lucont's Thin White Duke Remix)"
Jeg er frivillig dyttet ut fra 10-meteren av to (velmenende) rampejenter, uten å være sikker på om bassenget inneholder vann.
Lest siden sist:
Stieg Larson "Jenta som lekte med ilden" / Khaled Hosseini "Drageløperen" / og små utdrag av Kjell Askildsen "Thomas F´s siste nedtegnelser til almenheten".....sitat: "Det har jeg litt glede av, men jeg slipper dem aldri inn, folk som tror på det evige liv er ikke rasjonelle, en vet aldri hva de kan finne på." Som en venn av meg ville ha sagt; glimrende – og det er bare gullkorn, hele tiden, de bare ruller i mot leseren; "Jeg rakte henne den ene, jeg husker ikke hvilken, men det var den andre hun ville ha. Hun gransket den en stund, så smilte hun og sa: ‹‹Var det ikke det jeg tenkte, De skulle ha vært død for lenge siden.››
Slike tekster burde vært påbudt ved lov om almenkunnskap og i vår utdanning - og dermed tatt inn som del av pensum i den norske grunnskolen - selv den misantropiske holdningen til fortelleren Thomas F. tatt i betraktning .
Akkurat nå leser jeg Fred Vargas "Have mercy on us all" – Chief inspector Adamsberg investigates. Gleder meg veldig over å skulle lese om Paris igjen, og Frankrike. Ved siden av Vargas på nattbordet ligger også Robert Wilsons "Mørkets makter", men den har jeg jo nevnt tidligere. Det kan hende den blir liggende en stund, siden jeg har en del bøker ventende i hyllen...
Sett siden sist:
"The French Lieutenant´s Woman" på fjernsyn [NRK1] denne helgen. Fin film, og Meryl Streep var som vanlig god.
Just back from Thalwil/Zürich. Went to pick up my daughter, and we had some nice days in a very, very warm Switzerland. Followed her to school the two last days before her summer vacation started.
